God balanse på kjøtt og egg i 2023
Prognose 2023 – per mars
Det ventes fortsatt jevnt uttak av storfekjøtt fra reguleringslager. Tiltaket med midlertidig opphold hos noen produsenter bringer eggmarkedet om lag i balanse i 2023. Det er ikke rom for nyetableringer i eggnæringen.
|
Produksjon |
Tilførsler tonn |
Endring |
Import-kvoter |
Engrossalg tonn |
Endring |
Markeds-balanse |
Reg.lager 1.1.23 *) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Storfe/kalv | 87 800 | - 4 % | 9 000 1) | 98 500 | - 5 % | - 1 700 | 4 877 |
| Lam | 18 300 | 0 % | 806 2) | 18 700 | - 2 % | + 400 | 0 |
| Sau | 4 900 | 1 % | 4 900 | - 1 % | 0 | 0 | |
| Gris | 130 000 | - 2 % | 1 650 3) | 133 300 | - 3 % | - 1 600 | 231 |
| Egg | 65 900 | + 1 % | 500 4) | 66 200 | + 1 % | 200 | - |
*) Reguleringslager ved starten på året inngår ikke i markedsbalansen for 2023.
- For storfe SACU-import på 4 756 tonn storfekjøtt m/ben. WTO-kvote på 1 084 tonn, EU-kvote på 2 500 tonn og GSP-kvote på 665 tonn biffer og fileter (omregnet til storfekjøtt m/ben).
- Importen inkluderer WTO-kvote på 206 tonn og 600 tonn fra Island.
- Spekk på 600 tonn, EU-kvote på 900 tonn, kvote på 150 tonn fra Storbritannia.
- Forutsetter i prognosen for 2023 en import på 500 tonn egg.
I vedleggene ligger tilhørende dokumenter.
Det første er en presentasjon av siste prognose med de viktigste forutsetningene:
» Prognose 2023 – mars 2023 - åpnes i nytt vindu
Her er hele prognosedokumentet:
» Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2023 - åpnes i nytt vindu
Storfe
Reguleringslageret av helt slakt har hittil i år minket med 1 000 tonn til om 3 900 tonn. Sammen med norsk produksjon og importkvoter prognoseres dette å være tilstrekkelig til å dekke salget fram til høsten. I 3. tertial 2023 prognoseres det et sesongmessig overskudd på 1 500 tonn. Det ventes en nedgang i innenlandsk salg på om lag 5 prosent i 2023. Det innenlandske salget i 2022 var relativt høyt, som følge av mindre grensehandel enn normalt.
Tilførslene ventes å gå ned med 4 prosent i 2023. Dette skyldes færre melkekyr til slakt. Nedgang i kutallet gir færre fødte kalver som reduserer produksjon i 2024. Det forventes en moderat økning i slaktevektene på okse også i 2023. Framtidig melkebehov samt utvikling i melkemengde per ku påvirker behovet for antall ammekyr framover.
Lam
For året 2023 sett under ett ventes det fortsatt om lag markedsbalanse av lam, inkludert WTO-kvoten på 206 tonn og Islandsimport på 600 tonn. Det prognoseres et reguleringslager av lam på om lag 400 tonn etter høstslaktingen i 2023. Også salget av lam ventes å gå litt tilbake.
Tall fra fostertellinger viser en nedgang i lam per søye fra i fjor. Det er prognosert en nedgang i bestanden av sau og lam på om lag 1 prosent pr. juni 2023.
Markedsbalansen på sau og lam er god, og det må være en ambisjon å beholde dagens produksjonskapasitet.
Gris
Prognosen for svinekjøtt viser en god markedsbalanse med et lite underskudd på 1 600 tonn i året 2023 som helhet. Dette er litt større underdekning enn sist prognosert. Dette skyldes både noe lavere tilførsler og høyere salg enn sist forventet. Uttak fra reguleringslager dekker opp noe av underdekningen. I likhet med storfe ventes det innenlandske salget av svinekjøtt å gå tilbake til om lag nivået før pandemien.
Det prognoseres en ytterligere nedgang i tilførslene på 2 prosent i 2023. Nedgangen i bedekningene er noe større enn forventet effektivitetsøkning. Det forventes en nedgang i slaktegrisvektene på nærmere 1 kg fra 2022.
Egg
Det forventes ytterligere noe høyere eggsalg enn sist prognosert. Samlet salg av egg til dagligvare og industri ventes å øke med vel 1 prosent. Økt salg gir sammen med kompensasjon for midlertidig opphold av produksjonen hos 13 eggprodusenter et eggmarked om lag i balanse 2023.
Tiltaket med midlertidig opphold har bare virkning for 2023 og noe inn i 2024. Det er derfor fortsatt svært viktig at vi unngår nyetableringer i en næring med fortsatt overkapasitet. Det vil ramme alle produsenter.
Totalmarked kjøtt og egg presenterer oppdaterte prognoser hver andre måned. Det betyr at en sannsynligvis klarer å fange opp større og mindre skift i utviklingen på et tidlig tidspunkt, og derfor kan være raskt ute med styringssignaler og tiltak.
