Reguleringslager

Slakt
I perioder med overskudd av ferske slakt er det åpning for å legge dette på fryselager under gitte forutsetninger. For storfe og sau/lam er det satt et tak for hvor mye som kan fryses inn i løpet av et år. Dette taket er på 2 500 tonn for storfe, 3 500 tonn for sau/lam og 3 000 tonn for gris. 

Egg
Overskuddsegg kjølelagres og benyttes som råvare for eggprodukter. Kjøle- og fryselageret av eggprodukter består av eggprodukter; eggehvite, eggeplomme, heleggmasse, heleggpulver.

Avsetning
Avsetning av det som er ligger på reguleringslager må skje gjennom fremtidig salg i det norske markedet. Som markedsregulator kan Nortura selge slakt til reguleringslager. Reguleringslagrene er uavhengige selskaper som har fryselagring som næringsvirksomhet. For å bidra til en bedre logistikk benyttes lagre i alle landsdeler.

Mengde kjøtt på lager varierer gjennom året og avhenger av markedssituasjonen for det enkelte dyreslag. I hovedsak er det hele slakt som kan legges på reguleringslager, men det er også åpnet for å regulere enkelte råvarer. 

Se oversikt over reguleringsvarer.

Ved salg av slakt fra reguleringslager kan det gis prisreduksjon, såkalt frysefradrag. Frysefradraget fastsettes ut fra markedssituasjon og skal i hovedsak dekke svinn, ulempekostnader, samt kompensere for at frossen vare kan ha en noe annen anvendelse enn fersk vare. Frysefradraget kan ikke overstige 25 prosent av engrospris på storfe og 15 prosent av engrospris på svin og sau/lam.  

Kostnadene forbundet med reguleringslager, herunder innfrysing, lagerleie og frysefradrag dekkes av omsetningsavgiften.

Avsetningstiltak, herunder reguleringslagring, er regulert gjennom retningslinjer for markedsregulering av kjøtt og retningslinjer for markedsregulering av egg.