Søk:

 
Du er her: Forside /Prognose

Verktøylinje

Prognosen 2017 – per juni 2017

Prognosen 2017 - Fortsatt svært krevende markedssituasjon for sau og lam

(21.06.2017) Markedssituasjonen for sau og lam er fortsatt svært krevende til tross for stor salgsvekst hittil i år. Det er også et overskudd av gris, mens markedet for egg tilnærmet er i balanse etter at det er gjennomført førtidsslakting. Situasjonen på storfe preges fortsatt av stort underskudd, men underskuddet er minkende.

Dette er hovedinntrykket i den reviderte salgs- og produksjonsprognosen for 2017 fra Totalmarked kjøtt og egg. Prognosen oppdateres og justeres med nye data hver andre måned og er det viktigste styringsverktøyet i jobben med å balansere markedet.

Prognose 2017 - per juni 2017

Produksjon

Tilførsler tonn

endring

Import-kvoter

Engrossalg tonn

endring

Markeds-balanse

Storfe/kalv 83 400 2 % 7 570 1) 101 400 - 3 % - 10 500
Sau/lam 26 100 + 3 % 1 006 2) 26 800  + 9 % + 300
Gris 136 900 0 % 1 500 3) 137 300  + 1 % + 1 100
Egg   62 800 + 2 %    290 4) 62 900 + 1 % + 100

 

  1. For storfe er det inkludert en antatt SACU-import av 4.921 tonn storfekjøtt m/ben, WTO-kvoten på 1084 tonn, EU-kvote på 900 tonn og GSP-kvote på 665 tonn biffer og fileter (omregnet til storfekjøtt m/ben). 
  2. Importen inkluderer WTO-kvoten på 206 tonn, import av 600 tonn fra Island og 200 tonn SACU m/ben.
  3. Importen inkluderer spekk (750 tonn), WTO-import på 150 tonn (av kvoten på 1.381 tonn) og EU-kvote på 600 tonn.
  4. Forutsetter i prognosen inntak av EU-kvoten på 290 tonn egg.

 


I vedleggene ligger tilhørende dokumenter.

Det første er en presentasjon av siste prognose med de viktigste forutsetningene:
» Prognose 2017 – juni 2017  - åpnes i nytt vindu

Her er hele prognosedokumentet:
» Markedsprognose kjøtt og egg pr juni 2017  åpnes i nytt vindu 

 

Sau/lam                                                                                                                                                                     Prognosen på sau og lam viser nå et overskudd på ca. 300 tonn i 2017. Det er 900 tonn mindre overskudd enn i maiprognosen og endringen skyldes at engrossalget i 2. tertial er oppjustert fra siste prognose. Det forventes nå en salgsvekst i 1. og 2. tertial på til sammen ca. 40 prosent sammenlignet med samme periode i 2016. I lammesesongen (3.tertial) forventes engrossalg på nivå med fjoråret.

Tilførslene er beregnet å øke med ca. 3 prosent. Bestanden av sau og lam ser ut til å bli i underkant av 1 prosent høyere ved beiteslipp i 2017, sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Det er samtidig lagt til grunn slaktevekter som gjennomsnittet for de siste fire årene.

Så langt i år er det solgt nesten 2 300 tonn sau og lam fra reguleringslager, og det forventes noe mer uttak i løpet av sommeren. Det innebærer at vi går inn i ny sesong med lavere reguleringslager enn ved inngangen til 2016-sesongen.

- Det høye uttaket fra reguleringslager er et resultat av stor innsats i industri og handel for å øke salget av lam, samt sterkt reduserte priser gjennom bruk av frysefradrag og engrosprisreduksjon, sier Jakob Simonhjell, direktør for Totalmarked kjøtt og egg. Prisreduksjon og frysefradrag er tiltak som koster dyrt for saueprodusentene, men det har vært helt nødvendig å for å få kontroll på lagersituasjonen, presiserer han. For å få fart på salget av sau har vi vært nødt til å senke prisen betydelig og vi er kjent med at noe av sauekjøttet vil bli solgt til utlandet fordi prisen blir konkurransedyktig med internasjonale priser, sier Simonhjell. Han understreker at dette ikke er snakk om reguleringseksport fordi sauen omsettes til gjeldende norsk pris.

-Selv om overskuddet i prognosen nå er vesentlig mindre enn i fjor og reguleringslageret er lavere ved inngangen til ny sesong enn i fjor, advarer Simonhjell mot å tro at problemene er løst for sauenæringen. Det er fortsatt krevende for saueprodusentene og først når vi får reell underdekning over noen år vil reguleringslageret bli bygd ned og markedet kan komme i balanse, understreker Simonhjell.

 

Storfe                                                                                                                                                                           På storfe viser den nye prognosen et underskudd i 2017 på ca. 10 500 tonn. Det er 900 tonn mindre underskudd enn i forrige prognose. Det skyldes lavere salg så langt i år enn tidligere prognosert. Så langt er engrossalget 4 prosent lavere enn samme periode i fjor. For året under ett forventes salget redusert med 3 prosent. Til og med mai er det importert ca. 1 500 tonn mindre storfekjøtt enn i samme periode i fjor. Det tilsvarer en reduksjon på ca. 14 prosent.

Tilførslene er prognosert å øke med ca. 2,5 prosent i 2017 sammenlignet med 2016. Økt mordyrtall og mindre kalveslakting er viktige drivere for større tilførsler, i tillegg til økte slaktevekter på oksene.

Mordyrtallet er beregnet å øke med ca. 2 000 dyr i løpet av 2017. Antall ammekyr er beregnet å øke med ca. 6 000 dyr, mens melkekutallet fortsatt er på vei ned med ca. 4 000 dyr.

-Den nye prognosen bekrefter trenden vi har sett i det siste, at dekningen av norsk storfe øker, sier Jakob Simonhjell. For 2016 var underdekningen av storfe på 15 600 tonn, mens det prognoseres til 10 500 tonn for 2017. Dvs. at underdekningen er redusert med 5 000 tonn på ett år. Dette er gledelig og absolutt en ønsket utvikling, understreker Simonhjell, men det gir et varsel om at en må følge storfemarkedet tett framover. Det er viktig at det legges opp til en kontrollert vekst, slik at det er mulig å stoppe i tide når vi nærmere oss markedsbalanse, sier Simonhjell.       

 

Gris                                                                                                                                                                     Griseprognosen viser nå et overskudd på 1 100 tonn i 2017. Det er bare en liten økning fra forrige prognose som skyldes litt høyere produksjon.

For året under ett prognoseres det omtrent uendrede tilførsler i forhold til 2016. I tilførselsprognosen er det lagt til grunn en reduksjon i antall bedekninger på vel 1 prosent. Men en økning i effektiviteten på 2 prosent, i form av flere avvente grisunger, drar produksjonen i motsatt retning. Slaktevektene forutsettes å bli på omtrent samme nivå som i 2016. Det forventes en liten økning i engrossalget i 2017.

-Prognosen viser et overskudd som er håndterbart så lenge vi har mulighet for reguleringseksport, men Simonhjell er tydelig på at den dagen grisen skal over i volummodellen må en i større grad styre mot markedsdekning. Pris vil selvsagt være det viktigste virkemiddelet for å løfte salg og tilpasse produksjonskapasiteten til markedet, men i tillegg må vi benytte flere verktøy for å sikre den løpende markedsbalansen, understreker han.   

 

Egg                                                                                                                                                                              På egg prognoseres det et overskudd på ca. 100 tonn i 2017. Når en korrigerer for at 475 tonn egg tas ut gjennom førtidsslakting, er det omtrent uendret fra siste prognose. Tilførslene forventes å øke med ca. 2 prosent sammenlignet med 2016, men korrigert for differansen i førtidsslakting er den reelle økningen på 1,6 prosent. Salget av egg forventes å øke med ca. 1 prosent.

-Overskuddet er ikke veldig stort året sett under ett, men det har vært nødvendig å gjennomføre førtidsslakting med effekt fra uke 20 for å tilpasse produksjonen til salget gjennom sommeren. Forsiktig bruk av førtidsslakting for å sikre at markedet kan forsynes med norske egg inn mot forbrukstopper som jul og påske er et effektivt og relativt rimelig virkemiddel i balanseringen av eggmarkedet, sier Jakob Simonhjell.     

 

             

 


Logo Totalmarked kjøtt og eggTotalmarked kjøtt og egg presenterer oppdaterte prognoser hver andre måned. Det betyr at en sannsynligvis klarer å fange opp større og mindre skift i utviklingen på et tidlig tidspunkt, og derfor kan være raskt ute med styringssignaler og tiltak.