Tips en venn

Verktøylinje

Markeds- og produksjonsregulering

Formålet med markeds- og produksjonsreguleringen er å bidra til å sikre at jordbruket oppnår de priser som er fastsatt i Jordbruksavtalen, og oppnå balanse mellom tilbud og etterspørsel av markedsregulerte varer.

Overskudd av varer i markedet gir lavere pris
For de fleste jordbruksvarer er priselastisiteten lav, dvs. at endring i pris har relativt liten innvirkning på etterspurt mengde. Små overskudd i markedet vil derfor redusere prisene sterkt. Den lave priselastisiteten gjør at forbruker må ha store prisfordeler for å øke forbruket, slik at produksjonsoverskuddet – bokstavelig talt – blir spist opp.

I tillegg til reduserte priser, vil størrelsen på omsetningsavgiften øke for å dekke kostnadene ved iverksetting av ulike markeds- og produksjonsregulerende tiltak.

Underskudd av varer i markedet åpner for import
Når prisene på grunn av knappe tilførsler overstiger det avtalefestede nivået (målpris) åpnes det for import gjennom å senke tollsatsene. Det stabile forbruket, maksimalprisene som defineres i Jordbruksavtalen og pristapet ved overskuddsproduksjon av jordbruksvarer, gjør det derfor viktig å tilpasse produksjonen best mulig til markedsforholdene. Gjennom produksjonstilpassende tiltak kombinert med markedsregulering er det mulig å stabilisere markeds- og prisforholdene. Iverksatte markeds- og produksjonsregulerende tiltak påvirker avsetningsforholdene og markedsprisene generelt. Det betyr at resultatet av reguleringene kommer alle produsentene til gode uansett hvem varen leveres til.

Produsenten har det økonomiske ansvaret
Ved overproduksjon setter markedsregulator i verk aktuelle markeds- og produksjonsregulerende tiltak må forhåndsgodkjennelse av Omsetningsrådet. Begrunnelsen for at samvirket har fått ansvaret for markedsreguleringen er:

at oppgavene som ligger til markedsreguleringen best løses av en landsdekkende organisasjon med hånd om en stor del av førstehåndsutbudet
at markedsreguleringen er en kontinuerlig oppgave som krever inngående kjennskap til og oversikt over produksjons- og markedsforholdene
at det er et viktig incitament til kostnadseffektivitet i reguleringen at den er knyttet til det produsenteide samvirke, hvor produsentene selv både har ansvaret for gjennomføringen og samtidig har det økonomiske ansvaret for overproduksjonen gjennom endrede priser og omsetningsavgift.

Virkemidler i balanseringen
Prisfastsettelsen gjennom målprissystemet er hovedvirkemiddel for å balansere jordbruksvaremarkedet. I tillegg til variasjon i pris og pristilskudd bruker markedsregulator en rekke andre virkemidler/tiltak for å bidra til å sikre balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet. Disse virkemidlene kan deles inn i tre ulike nivåer avhengig av ønsket effekt:

1. Virkemidler som påvirker produsert mengde (prognosering m.m. og produksjonsregulerende tiltak).
2. Virkemidler som påvirker utbudet i markedet (markedsregulerende tiltak).
3. Virkemidler som påvirker salget (salgspåvirkende tiltak).


Virkemidler i markedsbalanseringen

Pris og pristilskudd

Variasjon gjennom året av grunntilskudd og omsetningsavgift

Prognosering m.m.

Tilførselsprognoser
Engrossalgsprognoser
Produksjonsplaner på noe lengre sikt


Produksjonsregulerende tiltak

Førtidsslakting av storfe som kalv
Førtidsslakting av høner
Slakting av storfe og gris på ekstra lave vekter / slaktevekt på lam
Kompensasjon til produsenter som inngår avtale om å redusere deler av produksjon

Markedsregulerende tiltak

Fordeling innenlands av ferskt kjøtt
Innfrysing og fryselagring, herunder reguleringseksport
Regulering av gjennomsnittlige slaktevekter på okse og slaktegris
Langtidsinnmelding / slakteplaner

Salgspåvirkende tiltak

Faglige tiltak gjennom Animalia
Reklame- og opplysningsarbeid for kjøtt, egg og hvitt kjøtt gjennom Opplysningskontorene